Reformen som forsvant
 
For noen få år siden var begrepet livslang læring på alles lepper. Nå øker antallet arbeidsledige, samtidig som EVU-reformen er tatt av det politiske sakskartet.
 
Av Svein Arne Tinnesand
 
I begynnelsen av oktober 2003 offentliggjorde forskningsstiftelsen FAFO en undersøkelse som fortalte at svært få voksne benyttet seg av muligheten til utdanningspermisjon og etterutdanning. En annen undersøkelse, denne gang fra VOX  i slutten av oktober, viste at halvparten av de voksne ikke kjente til sine rettigheter til utdanning. EVU-reformen som ble lansert for få år siden er i ferd med å visne på rot.
 
Bakgrunnen for reformen
 
Det var etter forslag fra Stortingsrepresentant Øystein Djupedal (SV) at Stortinget i 1996 ba regjeringen om å legge fram en melding om livslang læring. I ryggen hadde Djupedal entusiastisk støtte fra fagbevegelsen. Resultatet var NOU 25 : 1997 ”Ny kompetanse”. I denne meldingen ble grunnlaget for det som skulle bli EVU-reformen lagt. Hovedgrepene i reformen var ”ny sjanse” og ”ny kompetanse”.  Ny sjanse innebar at voksne som trengte ny skolegang, enten det var grunnskole eller videregående skole, skulle ha rett til å ta disse på nytt. Ny kompetanse innebar at arbeidstakerene skulle ha mulighet til å fornye sin kompetanse gjennom å få rett på studiepermisjoner.
 
I år 2000 ble de fleste av brikkene i reformen lagt på plass. Det gjaldt retten til videregående utdanning som skulle gjelde fra samme høst, og retten til grunnskole som skulle gjelde fra 2002. Opptak til høyere utdanning på bakgrunn av realkompetanse ble en realitet. Samtidig ble permisjonsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven endret slik at arbeidstakerne hadde rett på fri til videreutdanning.
 
Tariffoppgjøret samme året handlet i stor grad om finansieringen av livsopphold for arbeidstakere under utdanning. For å avverge streik sendte Riksmeklingsmannen et brev til Statsministeren i siste time. I Riksmeklingsmannens brev av 8. mai 2000 til Jens Stoltenberg ble det bedt om at statsministeren medvirket til en løsning. Dagen etter bekreftet Statsministeren at et slikt utredningsarbeid ville bli satt i gang.
 
Året etterpå forelå NOU 25 : 2001 Støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon, utarbeidet av et utvalg under ledelse av tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen. Dette utvalget kjørte seg fast i de samme motsetningene som partene under tariffoppgjøret året før. Det eneste de klarte å samle seg om var at Lånekassens tilbud til voksne utdanningssøkende burde bli bedre. Lenger var det ikke mulig å utrede seg til. Skulle finansiering av livsopphold under utdanning igjen på dagsorden var det andre som måtte ta opp hansken.
 
Fagbevegelsens retrett
 
Ved tariffoppgjøret våren 2002, tok saken en ny vending. I LO-sekretariatets innstilling til tariffkrav var kravet om finansiering av utdanningspermisjonen borte fra kravlisten. Riktignok ble kravet tatt inn igjen av  representantskapet den 5. februar.  Det var likevel tydelig for alle at krav til EVU-reformen var nedprioritert. Dette inntrykket befestes også av det manglende engasjementet fra fagbevegelsen etter dette. På LOs nettsted er det siste som er skrevet om EVU-reformen lagt ut like etter representantskapsmøtet 5.februar 2002. Under overskriftene ”EVU-utfordringer” og ”Kompetansereformen er i live”, blir det gjort forsøk på å late som om EVU-kravene fortsatt var viktige for LO.
 
 I oktober 2001 til trådde Bondevik-II regjeringen: Med Kristin Clemet som undervisningsminister og Victor D. Norman som arbeidsminister, er det ikke LOs gamle krav om etter- og videreutdanningsreform som står øverst på den utdanningspolitiske agenda. Kvalitetsreform og privatskolelov er regjeringens viktige markeringssaker i utdanningspolitikken. Enda tydeligere ble dette i  regjeringens forslaget til neste års statsbudsjett. Der foreslås både støtten til de frivillige voksenopplæringsorganisasjonene og til kompetanseutviklingsprogrammet redusert.
 
Gjenreis EVU-reformen
 
Med over 100 000 arbeidsledige burde EVU-reformen igjen vært satt på dagsorden. Et løft for livslang læring vil kunne være et viktig virkemiddel i kampen mot arbeidsløshet. Et slikt løft vil kombinere to politiske målsettinger, økt utdanning og lavere arbeidsledighet.
 
I 1991 foreslo daværende arbeidsminister Tove Strand Gerhardsen å samle resursene som i dag brukes av A-etat, opplæring i næringslivet og egne fond, til en omfattende opplæringspakke. Dermed kunne det etter ministerens mening bli ledig tusenvis av vikariater som de arbeidsledige kunne trå inn i. Dersom et slikt forslag hadde blitt realisert ville det kunne skape 140 000 vikarstillinger hvert år. Forutsetningen var bl.a. at alle arbeidstakere tar ett års etterutdanning hvert 15. år. I en tid da regjeringen mangler verktøy i verktøykassa kan denne 12 år gamle ideen på nytt tas fram. 
 
Et av de store problemene med EVU-ordningen i dag er at omkostningene knyttet til utdanning av voksne stort sett bli et økonomisk problem for den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver. Derfor blir finansieringen av livsopphold for voksne som tar utdanning det  viktigste. For at voksne skal benytte seg av muligheten til å ta utdanning må det være garantert at livsoppholdet er finansiert, fullt ut. Finansieringen må også være lagt opp på en slik måte at det skal lønne seg for arbeidssøkende og andre uten fast arbeid å ta utdanning. I dag fungerer det slik at arbeidsledige og permitterte som begynner på utdanning mister retten til arbeidsledighetstrygd.
 
De voksne selv må kunne velge hvilken utdanning de ønsker. Utdanningsmålet bør ikke nødvendigvis være knyttet opp mot dagens yrke, men like gjerne være en utdanning til noe annet. En slik endring vil gi folk muligheter til å velge noe nytt etter hvert som arbeidslivet endres. Med disse grepene kunne vi igjen få fart på EVU-reformen. For at dette skal lykkes må fagbevegelsen og det stortingsflertallet som i sin tid fikk igjennom EVU-reformen igjen reise krav om at reformen må videreutvikles og videreføres. 

Kronikken ble 4.2 imøtegått av Statsekretær Bjørn Haugstad i form av debattinnlegg i Klasekampen

Svar på Haugstads innlegg ble trykket under tittelen: Få fart på EVU-reformen 12.2.04