Politisk kalender

Mange vil at folkebiblioteka skal væra meir synlige i politikken. For at me skal få til det må me følgje med på, og delta på dei politiske arenaene. Eg har på vegne av den kommande Spesialgruppa for folkebibliotekpolitikk i NBF påtatt meg å sende ut ein politisk kalender frå tid til annan. Her vil eg ta opp ulike saker som vedkjem folkebiblioteka.

Politisk kalender desember 2004

PENGAR
Spelet er over og statsbudsjettet er vedtatt. Regjeringa henta støtte frå Framstegspartiet for å gjera budsjettet meir sosialt (!). Handsaminga i komiteane har og vore med på å gjera budsjettet betre. Det er nok likevel ei stund igjen før KS og kommune-Norge er nøgde.

Dei fleste kommunar har også vedtatt sine budsjett, i mange kommunar har det vore hard kamp om bibliotekbudsjetta. Etter mitt syn ser det ut som det har gått i likaste laget, der det har gått politikk i saka. Eg vil derfor halde fast på påstanden eg sette fram i Bibliotekforum 6/04 om at lokaldemokratiet er folkebibliotekas beste vern mot forvitring.

Det er sjølvsagt ingen realøkonomisk grunngjeving for å sveltefora kommunane. SSB sine tall i nasjonalrekneskapet visar at økonomien går så det susar.

LÆRING
Den internasjonale PISA undersøkinga er presentert. Den førre slo fast at me ikkje kan lesa. Det førde til ei sterk satsing på lesetiltak. Noe som både skular og bibliotek har arbeida med dei siste åra. Skilnaden mellom guter og jenter si lesing har auka sidan 2001, men alle les fleire skjønnlitterære bøker. Nå slår undersøkinga fast at me korkje kan naturfag eller rekna.

MØTER OG KONFERANSAR
Politikk utviklar seg i møte med andre menneskjer. Eg vil derfor her slå eit slag for nokre bibliotekpolitiske konferansar som finn stad til neste år. Den norske UNESCO-kommisjonen arrangerer i samarbeid med ABM-U konferansen Hvordan fremme ytringsfrihet og informasjon?. I regi av den europeiske organisasjonen for bibliotek EBLIDA vil det i mars bli arrangert ein konferanse om GATS, WTO og bibliotek. Sjølv inviterer eg alle som vil til Stavanger i februar "Livet+boka = sant.

STATISTIKK Denne gong kjem tala i frå Danmark der har dei undersøkt kva folk eigentleg gjer på biblioteket.

BIBLIOTEKPRESSA Ytrings- og informasjonsfridom er nokre av dei emna som blir tatt opp i Bibliotekaren 10/04 og i Bok og bibliotek 6/04, så sjølv om ingen av desse elles utmerka tidsskrifta nokon gong har dukka opp i mi postkasse oppfordrar likevel alle til å lese dei. ABM-utvikling har har og fått seg eit offisielt magasin med det spenstige namnet ABM .Sjølv likte eg godt presentasjonen av Steinar i Torsken og ellers var det vel resten "greit nok". Eg undrar meg likevel over at bladet omtaler enkelte medborgarar( i Danmark) som "fremmedkulturelle", denne nemninga plar ellers og vere eit markørord for dei som arbeidar mot kulturelt mangfald.

HELSING Dette er åttande utgåva av kalenderen eg lagar gode ord frå fjern og nær gjer at eg trur at mange likar det eg held på med. Nå når julehelga nærmar seg, og me går mot eit nytt år vil helse til alle som les det eg skriv. Eg tillet meg å komma med eit julegåvetips nå heilt på tampen.

Når ribba er fortært gåvene pakka opp vil minna om at det finns ei verd utanfor der det handlar om andre ting enn mat nett nå.

 

Politisk kalender november 2004

PENGAR
Nå kjem kommunebudsjettframlegga, det er ikkje berre lystig lesing rundt om i kommunane. I tråd røynsler frå tidligare kan det vera viktig at det går politikk i bibliotekbudsjetta. Politikarane er meir vare for offentleg ordskifte om budsjetta enn kva rådmannen er. Sametingets bibliotek har laga ein nyhetstjenar for bibliotek og Kommunal rapport ein for kommunal sektor sjølv om disse ikkje får med seg alt som skjer kan dei vera til hjelp til å få seg ein oversikt over kva som skjer i kommunane.

STRUKTUR
Distriktskommisjonen la fram sin sluttrapport i oktober nå får vi sjå kva følgjer den får i politikken. I fylgje Aslak Bonde sin kommentar treng han ikkje å bety så mykje. Det viktigaste er vel kva som skjer etter valet i 2005.

POLITIKK
Fleire parti har no lagt fram forslag til programframlegg. Sjølv har eg merka meg at fylgjande framlegg har vorte kommentert i media i det siste, Kristeleg folkeparti, Venstre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Programforslaga skal nå handsamast i partia fram mot landsmøta som vil vedta dei.

FORSKING
Fleire folkebibliotek har gått saman om å undersøke kva bøker unge bibliotekbrukarar velgjer når dei er på biblioteket: Med dette oppslaget i Bergen Tidende, ser me at for nokre er biblioteket eit feministisk prosjekt.

STATISTIKK
Les og lær, vår eigen statistikar Tord Høivik sine artiklar om statistikk er både viktige og lærerike, denne gongen om KOSTRA og utlånstal.

VAL
Våre vener tapte valet i sambandsstatane. Radikaliseringa blant bibliotekarar i USA fører likevel til endringar, nokre brukar t.d fagkunnskapen sin til å lage ei radikal referansetjeneste.

Politisk kalender oktober 2004

HAUSTEN ER HER!
Nå er statsbudsjettet lagt fram. Kven vil regjeringa danna fleirtall samman med denne gang? For folkebiblioteka er det viktigare å se på Kommunaldepartementet sitt budsjett enn det er å se på Kulturdepartementet sitt.

KS har kommentert statsbudsjettet med å påpeike at det manglar 3,5mrd kroner til kommunane. Kommuneøkonomien vil alltid vera ein gjengangar når ein snakkar om folkebibliotekpolitikk. I september var det 117 norske kommunar som var "svartelista" på grunn av betalingsproblemer. 

I disse budsjettider er det mogleg at me ikkje er så glade for å se denne samanlikninga som danskane har gjort, den viser at Norge brukar mest på kultur i Norden. Held samanlikninga mål, nei det blir som å leggja saman epler og pærer  seier dei i denne artikkelen.

BIBLIOTEKUTGREIINGA
Referansegruppa for bibliotekutgriinga  har hatt sitt første møte. Tord Høivik held foredraget "Kniven på strupen" for gruppa. Dei som ynskjer
og fylgje utgriinga kan fylgje med på ABM-utvikling si nettside for utgeinga.


PRIVATE BIBLIOTEK
Nedlegging av grendaskuler har ført til ei sterk vekst av private grunnskular, ikkje fordi folk ynskjer private skular men fordi dei ynskjer
seg skule i det heile, nå ser det ut som at det er biblioteka som står for tur. 

VENSTREVRIDNING
Det svenske sterkt høgreliberalistiske instituttet Timbro har gjennomført ei "undersøkning" som viser at bibliotekarar er sterkt venstrevridne mennesker. Undersøkinga har fått realtivt stor omtale i m.a den svenske avisa "Dagens nyheter".  Noko av truverdet til undersøkinga fall bort når det visar seg at forfattaren av undersøkinga er ein av dei forfattarane som synes å vera underrepresentert på svenske
bibliotek. Frå den svenske venstresida har Johan Ehrenberg i ETC  uttalt at høgresida må læra seg å skriva før dei forlanger å komme ut i
folkebiblioteka. Aktivstnettstaden Yelah meiner at høgresida er kjedelege skrivebordsskribentar og ikkje del av ei folkelig rørsle.

BRANSJEAVTALEN
Den nye bokbransjeavtala er på plass. Under påtrykk av den såkalla "moderniseringsministaren" har partane komme fram til ny avtale for bokbransjen. Dette ser ut til å bli ei avtale biblioteka tapar på. Fram til nå har biblioteka hatt 20% rabatt på bøker enten dei handlar i lokal bokhandel eller frå Biblioteksentralen. Med den nye avtala er det satt begrensing på 12,5% rabatt. Etter mitt private reknestykke betyr avtala at folkebiblioteka tapar opp mot 10 millionar kroner på sine mediebudsjett.

STATISTIKK
I denne kulturstatistikken frå SSB kan ein både lesa om kulturtilbodet og bruken av kultur.

Politisk kalender september 2004

NY HVERDAG I DET OFFENTLIGE
Hva er det som skjer? Hvorfor har vi følelsen av at vi springer fortere for mindre og mindre penger. I forrige kalender fokuserte jeg på kommuneøkonomi, denne gang handler det om ideologi, vår tids nye mantra "new public management".

I dette innlegget fra osloavisen "Dagbladet" En globalisert forvaltning forklarer professor Tom Christensen fra universitetet i Oslo hva NPM er for noe. Samme Tom Christensen er også en av kildene til artikkelen "Lønner Vigelandsparken seg?"  som er hentet fra "Aftenposten".

Erik Eriksen som høsten 2001 var student ved bibliotekarutdanninga i Oslo har laget denne artikkelen: " Fra Weber til New Public Management". I det hele tatt så foregår det mye av bibliotekpolitisk interesse ved utdanningsinstitusjonene, desverre er ikke utvekslingen av informasjon med oss ute i yrket like god til alle tider.

Stykkprisfinansiering er muligens ikke veldig aktuelt i folkebibliotekene ennå, men i utdannings- og helseinstitusjoner er det utbredt. Utdanningsforbundet har laget en utredning (PDF) om emnet: Spørsmålet hvem betaler for fellestjenester som bibliotek etc. hvis pengene til en hver tid følger studenten, pasienten eller brukeren.

I forbindelse med dagens tema er også denne artikkelen fra "Bok og bibliotek" verd å lese. Per Selle er en alternativ stemme i den såkalte strukturdebatten som nå pågår.

Denne måndens statistikkartikkel er fra "Bergens Tidende" i fjor, siden statistikk er blitt et fast tema i nyhetsbrevet og denne handler om dagens tema velger jeg å ta den med.

BRANSJEAVTALEN FOR FALL?
Noe som sikkert kommer til å påvirke bibliotekenes mediebudsjetter er utviklinga når det gjelder "Bransjeavtalen".Avtalen kan stå for fall, men det kan også være et spill som kommentatoren i Dagsavisen antyder. En ting er sikkert såkalte forbrukerinteresser  blir i denne saken satt opp mot forlagsinteresser, Heskestad i Samlaget foreslår å lovfeste fastprisen på bøker. Spørsmålet vi må stille oss er blant annet vil vi kunne opprettholde en innkjøpsordning for litteratur hvor staten betaler 300kr for boka hvis bokhandleren legger utboka for 150?


ANNET
Desverre ble ytringsfrihetskonferansen i mai avlyst, under literaturfestivalen kapittel 04  inviteres det likevel til seminar om bibliotek og ytringsfrihet. På samme dag konstitueres den første av de tre spesialgruppene som landsmøtet i NBF vedtok å opprette .Det er spesialgruppa for spesialgruppe for flerkulturelle bibliotekstjenester.

Siste utgave av "Morgenbladet" har også flere artikler om ytringsfrihet bl.a presentasjon av den nye fribyforfatteren i Stavanger. I papirutgaven av avisa står det også en artikkel om opphavsrett og bibliotek som absolutt berører emnet om informasjonsfrihet. Løp og les.

Politisk kalender august 2004

Forrige kalender handlet om trender fra utlandet, denne gang er det økonomien i norske kommuner som er hovedtema.

LYS I TUNELLEN...?

Jeg var maiutgaven av "Politisk kalender"  inne på "Revidert statsbudsjett" og "Kommuneøkonomiproposisjonen" som er de politiske
dokumentene som legges til grunn for kommuneøkonomien. Dette er selvfølgelig ikke det eneste som virker inn på økonomien i kommunen.  Skatteinngangen, gjeld, pensjonsutgiftene, lønnsoppgjøret og rentenivå er også noe av det som til syvende og sist avgjør hvor mye som står igjen på mediebudsjettet på ditt bibliotek. Jeg har derfor denne gang med noen artikler som handler om noe av dette.

Skatteregnskapet fra SSB er lagt fram. Det gir grunnlaget for denne vurderingen fra lederen i kommunalkomiteen på Stortinget og lederen av KS.

Vi som har lånt mer penger enn vi burde er selvfølgelige glade for rentenivået. En analyse fra ECON som KS har bestilt, som også blir tatt opp i aftenposten handler om renter og kommuneøkonomi.

Norges bank offentliggjør hver måned penge og kredittstatistikk her kommer det fram hvor mye penger kommunene låner. Dette blir muligens
litt mer forståelig hvis en leser kommentaren i Kommunal Rapport.

Hvordan blir kommuneøkonomien framover? Hverken KS eller kommentatoren  i Kommunal rapport har ennå tatt på seg solbrillene.

VIL KOMMUNEPOLITIKERNE HA FOLKEBIBLIOTEK?

Dette er et av hovedpunktene i min artikkel i siste nummer av Bibliotekforum . Jeg synes følgende to historier fra hhv. Sandefjord og Porsgrunn kan brukes til å illustrere noen poeng. I Porsgrunn er det ansettelsesstopp som fører til stengning på biblioteket grunnen til at disse nedskjæringene rammer biblioteket på denne måten er ifølge lokalavisen "Porsgrunn Dagblad"  at politikerne ikke gir signaler om hvor nedskjæringene skal ramme. I Sandefjord derimot foreslo rådmannen å kutte i folkebiblioteket hvordan det gikk viser innlegget fra biblioteksjef Hans Gjerløw her på lista. Derfor folkens, få bibliotek opp på den lokalpolitiske dagsorden. Det vil folkebibliotekene være tjent med.

ANNET

Folkebibliotekstatistikken er presentert i følgende presemelding det har ført til fornya interesse i pressa for bibliotekstatestikk, det er bra. På AFOs nettsted har Tord laget en ny liten liste om bruk av statistikk, les og lær.

Politisk kalender juli 2004

Forrige kalender handlet om kommunestruktur og den debatten som føres rundt det i Norge. 

INTERNASJONALE TRENDER

Siden store deler av de politiske systemene i Norge har ferie vil jeg denne måneden bruke litt tid på internasjonale trender i bibliotekpolitikken. Først og fremst fra våre naboland. Men, først av alt bør det vel nevnes at det snart er tid for IFLA-møtet i Buenos Aires, Argentina dette verdensomspennende bibliotekmøtet skal som kjent i 2005 avholdes i Oslo. På IFLAs nettsted finnes også generelle nyheter.

Det fellesskandinaviske tidsskriftet for folkebibliotek SPLQ handler i siste nummer om samarbeid. I den forbindelse kan det også nevnes at NBF har lagt ut en oversikt over ulike norske samarbeidstiltak, det kommer ikke fram av oversikten men jeg tror den er laget i etterkant av konferansen "Økt samarbeid i et nytt biblioteklandskap" som blei arrangert 19. - 20. januar i Bergen. 

I Danmark har det vært gjennomført en strukturendring når det gjelder kommuner og fylker. Dette setter naturligvis også preg på folkebibliotekene. På dansk kommer nettidsskriftet Søndag Aften som måndelig holder oss oppdatert på en rekke kulturpolitiske områder, ikke minst den nevnte strukturdebatten. I Danmark satses det også på lesing og bibliotekloven er nylig evaluert dette kan en lese om i Bibliotekstyrelsens blad "Nytt fra Nyhavn". Den danske bibliotekforeningen har forøvrig egne nettsider viet til temaet bibliotekpolitikk.

I Sverige har to bibliotekutredninger vært ute til høring det er "KB ett nav i kunskapssamhället" og "Om biblioteksverksamheterna". Den første om nasjonalbibliotekets rolle og den andre om biblioteklovigivningen. Bibliotekforeningens nettsted gjenngir ulike høringssvar til uttredningene. DIK-forbundet (som bl.a organiserer bibliotekarene) har også uttalt seg. Det samme har den sosialistiske bibliotekorganisasjonen BIS gjort, men deres uttalelser er ikke gjenngitt på nettstedet bare i bladet.

REGJERING OG STORTING

Kulturdepartementet har sendt "Forslag om endring i forskrift om personale i kommunale folkebibliotek" ut på høring til kommuner og fylkeskommuner. Høringsfristen er endret fra 1.juli til 1.september det gjør at flere kommuner o.a får tid til å behandle denne saken, et poeng bør vel være at de kommunene som dette gjelder benytter anledningen til å mene noe om forslaget. Høringssvarene legges ut på nettet. 

Nå begynner arbeidet med den store bibliotekutredningen mandatet er lagt ut her.(Svaret på pnkt.11 i mandatet er forøvrig 42). Departementet har også sendt ut pressemelding med referansegruppe.

 ANNET

En del fylkesbibliotek har begynt å offentliggjøre fjorårets folkebibliotekstatistikk. Størst suksess må vel Hordaland fylkesbibliotek gjøre krav på. Presseomtalen av denne fikk straks redaktøren av det superliberalistiske nettidsskriftet "Liberaleren" til å skrive om hvorfor liberalistene er i mot folkebibliotek. Godt å få bekreftet at folkebibliotekene faktisk er motvekt mot nyliberale ideer, selv om ”Liberaleren” og Fridemokratene er marginale i norsk poltikk har de tankeretningene de representerer innflytelse.

 

Politisk kalender juni  2004

Forrige kalender konsentrerte seg om partiprogrammene og de prosessene som foregår rundt dem. Tidligere utgaver av kalenderen blir gjort tilgjengelig på nettstedet mitt. Denne gang skal jeg konsentrere meg om debatten om kommunenes framtid som pågår nå.

KOMMUNER OG KOMMUNESTRUKTUR

Statistisk sentralbyrå har laget en side der "alt" om kommunennorge er samlet på ett sted . Ikke minst kommer KOSTRA-tallene til å bli mye brukt rundt om i kommunene framover.

Kommunenes sentralforbund KS  har uttalt seg om kommuneøkonomien på sitt landsstyremøte i mai.

Nå er strukturdebatten i gang. Hvor mange og hvor store kommuner trenger vi, hvilke følger har det for folkebibliotekene. Som en innledning anbefales Lisbeth Tangens utmerkede artikkel i Bibliotekforum.

Det er forøvrig to nettsteder som følger opp strukturdebatten. Det er Kommunal- og regionaldepartementets eget nettsted om kommunestruktur, side og det er kommunestrukturdebatten som føres i KS-regi.

Jeg vil også anbefale følgende to artikler om kommunesammenslåinger den første av Rune Sørensen i Samfunnspeilet som i sin artikkel tar utgangspunkt i at statistikk viser at frivillig sammenslåing ikke fører til særlig endring. Så er det Aslak Bonde som i sin artikkel i Kommunal rapport  tar utgangspunkt i barnvernssaken i Gammvik til å diskutere spørsmålet om kommunestørrelse.

Om vi i det hele tatt skal opprettholde det norske bosettingsmøbnsteret har vel distriktskommisjonen fått i oppgave å vurdere 

I Dannmark foregår en lignende debatt om kommunestruktur, mainummeret av nettidskriftet Søndag Aften handler om vilke følger de danske endringene får for kulturlivet. I samme nummer er det også en lederartikkel som handler om kommunenes vilje/evne til å prioritere kultur som også har en allmenn interesse i diskusjonen om kulturens plass i kommunene.

REGJERING OG STORTING

Kulturdepartementet har sendt "Forslag om endring i forskrift om personale i kommunale folkebibliotek" ut på høring til kommuner og fylkeskommuner. Siden høringsfristen er satt til 1.juli har de sikret seg mot at dette er sak som blir politisk behandlet ute i kommuner og fylker.

To av sakene som jeg skrev om i forrige kalender skal nå opp til behandling i Stortinget det er: Lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2005(kommuneproposisjonen) St.prp. nr. 64 (2003-2004) behandlingsdato:17.06.2004
Revidert nasjonalbudsjett 2004 St.meld. nr. 2 (2003-2004) Foreløpig behandlingsdato: 18.06.2004 

NOE HELT ANNET

Stavanger regionen har blitt utpekt til europisk kulturhovedstad i 2008, det skal bli spennende å se hva en slik stor regional satsing på kultur kan bli til:

Politisk kalender mai 2004

PARTIPROGRAMMENE
I løpet av våren 2005 kommer en rekke partier med nye programmer for perioden 2005 - 2009, disse partiene er nå inne i programprosesser som skal føre til vedtatte programmer. Noen partier har gått åpent ut og inviterer til innspill fra allmennheten det gjelder Sosialistisk venstreparti og det gjelder Arbeiderpartiet. Andre har mer tradisjonelle arbeidsformer der muligheten for påvirkning går gjennom partiet.

Jeg er overbevist om at mye står på spill når det gjelder samfunnsutviklingen framover, derfor er det viktig at vi som samfunnsengasjerte mennesker og som folkebibliotekansatte deltar i den politiske diskusjonen som pågår.

Prosessen i partiene:
Arbeiderpartiet har invitert til åpen debatt på sitt nettsted . Sosialistisk venstreparti inviterer også til åpen programdebatt . Kristelig folkeparti har lagt ut et forslag til program og inviterer partiet til å komme med innspill. Senterpartiets prosess er også mer lukket, i tillegg har de valgt en nettløsning som gjør det lite tilgjengelig :under "knappen" politikk finnes "nytt program" under denne finner du igjen det som er lagt ut om dette.

REGJERING OG STORTING

Det er pengene som teller. Regjeringa har lagt fram sitt forslag til "Revidert"  som det kalles på internspråket blant rikspolitikerne. For folkebibliotekene vil det som kommer om kommuneøkonomien være det viktigste i dokumentet.

For folkebiblioteka er jo "kommune proppen" som blir det viktigste dokumentet med tanke på hva framtida vil føre til. Rådmennene rundt om i kommunene sitter nå å leser denne med tanke på hvordan ditt bibliotek skal ha det neste år.

En personlig kjepphest er skjebnen til EVU-reformen se bl.a min artikkel om emnet. Flere stortingsrepresentanter har nå etterlyst en revitalisering av denne reformen i form av et dokument8 forslag.

ANNET

Det meste av folkebibliotekenes framtid blir avgjort i spennet mellom statlige overføringer til kommunesektoren og politikken i den enkelte kommune. Det blir umulig fra denne posisjonen å vite hva som rører seg i kommunene en bitteliten vei til oversikt er å være innom følgende to nyhetstjenester innimellom "Kommunale nyheter fra andre medier" som leveres av Kommunal rapport og "Nyhetssøk for Sametinget - bibliotek" den ene bruker "kommune" som søkekriterie og den andre "bibliotek", begge blir alt for grovmaskede til å være virkelig nyttige, men f.eks denne saken viser at bibliotek er ett hett politisk tema rundt om i kommunene.

Anbefalt lesing for alle som er opptatt av folkebibliotekpolitikk er hovedoppgaven "Ikke akkurat på dagsorden.- bibliotek i informasjonssamfunnet" av Hilde Grefsrud Haraldsen fra bibliotekutdanninga i Oslo. For de veldig spesielt interesserte anbefales også "Bibliotek i Rogaland - statistikk 2003" .


Med hilsen
Svein Arne Tinnesand
http://www.geirlund.net/tinnesand/