På sporet av ei ny tid?
Kva er det som bestemmer kva som til ei kvar tid er dei dominerande tankane og haldningane i folkebiblioteka? Ved hjelp av kultursosiologen Pierre Bourdieu har forfattarane Henrik Jochumsen og Caspar Hvenegaard Rasmussen i boka "Folkebiblioteket under forandring" lagt ut på ei reise gjennom moderne dansk bibliotekhistorie i jakta på det (sein)moderne folkebiblioteket.

Av Svein Arne Tinnesand

I boka "Gør biblioteket en forskel?" som blei utgitt i 2000 retta forfattarane søkelyset på biblioteket sine brukarar, der bibliotekbruk blei satt inn i ein samanheng om kva fase i livet brukaren var på, samtidig som dei òg anvendte Bourdieu sine teoriar om livstil. I si nye bok frå 2006 rettar forfattarane blikket ikkje mot bibliotekbrukaren, men mot folkebiblioteka sjølve. Ved hjelp av diskursomgrepet tar forfattarane fatt på ei analyse av det felles tankegodset som blir utvikla i folkebiblioteka i perioden frå biblioteklova av 1964 og fram til nåtida.

"Folkebiblioteket under forandring" er del av ei doktoravhandling og inneheld sjølvsagt mykje teori og metodesnakk. Delar av dette er sjølvsagt heilt naudsynt for at me som lesarar skal kunne sjå forfattarane i korta. Det er likevel ikkje til å komme burt frå at boka òg blir ganske tunglesen av denne teoridelen. Teoridelen av boka bør likevel ikkje skremme nokon frå å lesa boka. "Folkebiblioteket under forandring" inneheld nemleg svært viktige observasjonar over folkebiblioteka si rolle og samfunnsmessige utvikling i nyare tid. Dei til ein kvar tid rådande eller i alle fall sterke straumdraga som ein finn i folkebiblioteka blir presentert i ei historisk og samfunnsmessig ramme som gjer dette til spanande lesing.

Biblioteka i samfunnet
Folkebiblioteka i Norden er våre mest brukte kulturinstitusjonar. Heile folket har eit forhold til biblioteka, og ikkje minst har folkebiblioteka ei enormt stor oppslutnad i opinionen og blant politikarane. Noko som m.a. Svanhild Aabø har påvist med doktorgradsarbeidet "The Value of Public Libraries" frå 2005 og som speglar seg i dei politiske partia sine program. Kva som skjer i folkebiblioteka bør derfor ikkje berre være av interesse for dei som er innafor feltet men òg for politikarar og andre som skal være med på å vidareutvikle folkebiblioteka.

Folkebiblioteka står ikkje i eit politisk og sosialt tomrom. Tvert om er det slik at folkebiblioteka til ei kvar tid prega av politisk, teoretisk og sosial utvikling i resten av samfunnet. Samstundes blir denne påverknaden på folkebiblioteka forma og omforma innanfor folkebiblioteka sitt eige univers. Dette høyres sjølvsagt – sjølvsagt ut. Likevel har denne boka gitt denne meldaren som sjølv har stått midt oppe i endringane av dei norske folkebiblioteka dei siste tjue åra ny innsikt på dette området. Ikkje minst opnar forståinga som denne boka gir, for å gå inn i (og inn for) endringsprosessar i folkebiblioteka med større kunnskap om kva slike endringar blir boren fram av. Sjølv om "Folkebiblioteket under forandring" handlar om folkebiblioteka i Danmark, er tematikken lett gjennkjenneleg for norske lesarar. Norge har følgt etter Danmark i nesten alt me gjort i folkebiblioteka dei siste 50 åra. I starten av det historiske oversynet så finnes det ei tidsforskyving mellom det som skjer i Danmark og det som skjer i Norge. Den nye danske biblioteklova kom t.d. i 1964 medan den norske tilsvarande kom i 1971. Dess nærare vår eigen tid me kjem dess kortare blir skilnaden i tid mellom nyare trendar dukkar opp i Danmark før dei får gjennomslag her til lands.

60 og 70 åra frå profesjon til politikk
Ved innføringa av biblioteklova i 1964 blei dei Danske folkebiblioteka definitivt etablert som eit profesjonsfelt styrd av feltets eigenforståing. Borte var det frivillige bibliotekarbeidet, og den idealistiske skulelæraren som bibliotekar. I sentrum for det profesjonelle bibliotekstellet stod folkebiblioteket som kommunal teneste på lik line med andre tenester som kommunen har ansvaret for. Men som forfattarane viser i denne boka, så er ikkje etableringa av folkebiblioteket innafor lovverket og det kommunale tenestesystemet på nokon som helst måte eit endepunkt i utviklinga av det moderne biblioteket. Konstitueringa av folkebiblioteket som profesjonelt felt opna derimot for nye ordskifte om kva folkebiblioteket si rolle skulle og kunne vere innafor dette definerte feltet. Eit felt som kan summerast i følgjande tri ord, offentleg, profesjonelt og gratis.

Medan biblioteklova sikrar at folkebiblioteka blir ein del av den moderne kulturpolitikken, veks det fram nye kulturelle og politiske straumdrag hos dei unge. Straumdrag som skulle opne biblioteka for andre kulturutrykk enn den tradisjonelle boka. På slutten av tiåret opnar biblioteka for teikneseriar, musikk og andre ikkje-boklege medium. Denne "mangfoldighetens diskurs" som forfattarane kallar det har sidan følgt oss vidare framover. Sjølv om dette mediemangfaldet i dag blir sett på som sjølvsagt i folkebiblioteka i dag, så klarte enkelte byrådsmedlemmer i landet hovudstad så seint som i fjor å hevde at biblioteka skulle stå for bokutlån og halde seg vekke frå andre medium.

I løpet av 70-talet blir ungdomsopprøret sterkare og sterkare politisert og politikken rykkar inn i biblioteka på ein ny måte. Dette var òg tiåret då den økonomiske framgangen frå etterkrigstida fekk si første alvorlege knekk. Venstredreiinga blant mange bibliotektilsette på starten av tiåret førte til et nytt brukarfokus i folkebiblioteka. Det var etter dette ikkje nok å være ein institusjon for dei som sjølv oppsøker og bruker biblioteka. Folkebiblioteka må sjølv arbeide aktivt for at vanlege arbeidsfolk, innvandrar, marginaliserte grupper m.v. skal kunne bruke tenestene bruke biblioteka byr på. Sjølv om grunnen til å ha eit breitt brukarfokus har endra seg opp gjennom dei siste tiåra, så er brukarinnrettinga frå dette tiåret blitt ein del av biblioteka sin sjølvforståing. I Norge kjem dette m.a. til syne i biblioteklova si setning om at: "Virksomheten skal være utadrettet, og tilbudene skal gjøres kjent." Den sosialistiske diskursen i biblioteka førte òg til auka merksemd rundt kva biblioteket si ideologiske rolle i samfunnet kunne vere, og auka merksemd kva rolle biblioteket kunne spele i forhold til brukarane. Men titåret var ikkje berre venstredreiing, det er òg i dette tiåret høgrepopulismen dukkar opp som organisert politisk parti både i Danmark og Norge. Framstegspartiet var det første partiet som i moderne tid var programfesta motstandarar av offentleg bibliotekstell.

80 og 90 åra frå marknad til mangfald
Ved inngangen til 80 åra vende vinden frå venstre og stormkasta frå høgre blåste inn over dei nordiske velferdsamfunna. Forfattarane skildrar i boka er den nye politiske kvardagen med ein tragisk historie om det danske bibliotekarforbundet sitt 1.mai arrangement i 1980. Nederlaget er ikkje berre politisk, biblioteka fekk òg kjenne endringane. Offentleg sektor blei satt under hard politisk og økonomisk press. Nedkjæringar og forsvarskamp pregar folkebiblioteka. I tilegg er det ein diskusjon om kva rolle den nye informasjonsteknologien kan føre med seg for biblioteka. Vil den gjere bibliotekarane arbeidslause og dermed fjerne grunnlaget for folkebiblioteka slik dei har vore fram til no? For mange av folkebiblioteka held fortsatt denne forsvarskampen fram.

Ein viktig vending på åttitalet var at marknadsteking fekk sterk innflyting på offentleg verksemd ikkje minst på folkebiblioteka. Der ein på søttitalet fokuserte på arbeidsplassbibliotek, var ein på åttitalet opptatt av bibliotektenester til næringslivet og brukarinnrettinga blei endra til kundefokus. På det viset blei samtida si marknadstenking trekt direkte inn i biblioteka sin praksis.

Ved inngangen til nittitåra blir nokre trekk frå åttitalet vidareført, samtidig som marknadstenkinga frå dette tiåret faktisk har medverka til å gje biblioteka eit større mangfald å spele på. Denne opninga gjer at biblioteka i det nye tiåret får ei forsterka politisk rolle. Kulturpolitikken i kommunane er ikkje berre ei rein tenesteproduksjon til befolkninga, kulturpolitikken har òg eit formål. Kulturen skal integrere nye landsmenn, kulturen skal gjere staden attraktiv og vere eit verkemiddel i samband med byutvikling m.v. Både som innhaldsleverandør og som kulturbygg kunne biblioteka spele ei rolle lokalt. Samtidig blei mange gamle diskusjonsemne i biblioteka avslutta. Ingen stilte lengre spørsmål med brukarinnrettinga, bibliotekbrukarane er kompetente og sjølvstendige individ som ikkje vil underkasta seg ein autoritær opplysningsideologi. I forlenginga av den erkjenninga er òg det meste av diskusjonen om kvaliteten på innhaldet borte. I denne "rummelighedens diskurs" som det blir kalla i boka, vil mangfaldet vere rettesnor både når det gjeld bibliotekbrukarar og innhald. Nesten utan diskusjon blei òg internettet tatt i bruk på biblioteka, utan at nokon lurte på om det kom til å utkonkurrere folkebiblioteka.

I det nye tusenåret er det fleire idear som pregar utviklinga av folkebiblioteka. Ingen som har vore tilstades på ulike debattar om kulturpolitikk dei siste åra har unngått og høyre om Bilbao og Guggenheimmuseet eller om operaen i Sidney. I Danske (og norske?) kommunar er det bibliotek- og kulturhusa som kan og skal spele rolla som identitetsmarkerande signalbygg. Eit anna fenomen som òg høyrer med når kulturen si rolle blir diskutert er Richard Florida sine idear om den kreative klassen. Utan kultur inga kreativ klasse, utan kreativ klasse ingen økonomisk vekst.

Biblioteket i kunnskapssamfunnet?
Forfattarane Henrik Jochumsen og Caspar Hvenegaard Rasmussen går i denne boka tett inn på folkebiblioteka sin plass i kulturpolitikken. Sjølv om dei og sjølvsagt er inne på opplysningsdiskursen som ein del av biblioteka sitt grunnlag, så går dei i liten grad inn på folkebiblioteka sin plass i kunnskapsdanninga. Bakgrunnen kan sjølvsagt vere enkel, folkebiblioteka har ikkje funne seg ein plass innanfor utdanning- og kunnskapssamfunnet. Etter at folkebiblioteka blei ein del av den kommunale kulturpolitikken, så har dei både reelt og ideologisk plassert seg inn under kulturpolitikken.

Denne plasseringa har ikkje vore einsidig negativ for folkebiblioteka. Tvert om så har kulturpolitikken fått ei ny og meir offensiv rolle dei siste åra. Ikkje minst båre fram av tankane til forfattarar som Rolf Jensen om drømmesamfunnet og Richard Florida om den kreative klassen. Det er likevel grunn til å stille spørsmål ved kva som er biblioteka sin plass mellom kultur og kunnskap. Det spørsmålet stiller m.a. Spesialgruppa for folkebibliotekpolitikk i NBF i kampanjen "Fr@ ditt bibliotek" frå 2005. I denne kampanjen blei folkebiblioteket si plass i kunnskapssamfunnet framheva. I ei tid der m.a. livslang læring og lesing har vore tema i folkebiblioteka skulle ein tru at det og skulle finnast ein "kunnskapsdiskurs" i folkebiblioteka. Om dette har vore eit tema i dansk bibliotekdebatt, så finn ein det ikkje igjen hos Jochumsen og Hvenegaard Rasmussen.

Konklusjonar
"Folkebiblioteket under forandring" representerer bibliotekforsking som folkebiblioteka treng. Eit kritisk blikk på vårt eiga fagfelt, samtidig som kunnskapen kan lære oss noko om kvar vi står og kva utvikling vi har vore gjennom. Det at ein i boka klarer å sjå samanhengen mellom dei endringane som skjer i samfunnet og politikken utanfor biblioteka og dei endringane som skjer innafor bibliotekfeltet, kan òg være med på å gje oss kunnskap om bibliotekdebatten me står midt oppe i.

Den norske bibliotekdebatten er i dag i alle fall prega av to tendensar. Den eine kjem til uttrykk i bibliotekutgreiinga "Bibliotekreform 2014". Der det blir tatt til orde for ei organisatorisk samling av mindre bibliotek i større einingar, men med svakare politisk styring av folkebiblioteka. Vil synspunkta som blir presentert i bibliotekreforma være normgivande for framtidig bibliotekdiskurs eller går utviklinga i ei anna retning?

Den andre tendensen som pregar ordskiftet om folkebiblioteka i dag går omkring omgrepet Bibliotek 2.0. Vil 2.0 debatten føre til ein ny "teknodiskurs" i folkebiblioteka eller vil teknologien framleis vere eit sidespor underlagt andre og sterkare diskursar i biblioteka?

Nettopp med å vise oss korleis vi har enda her vi står i dag, kan forskinga til Jochumsen og Hvenegaard Rasmussen og være eit bidrag til å finne ut korleis vi nå kjem til å forandre oss vidare.

Bok:
Folkebiblioteket under forandring : modernitet, felt og diskurs / af Henrik Jochumsen & Casper Hvenegaard Rasmussen. - København : Danmarks Biblioteksforening , 2006

Litteratur:
Bibliotekreform 2014 . Del I : Strategier og tiltak. - Oslo : ABM-utvikling , 2006 - 44 s.
På nett: http://www.abm-utvikling.no/publisert/ABM-skrift/2006/del1_web.pdf

Bibliotekreform 2014 . Del II : Norgesbiblioteket - nettverk for kunnskap og kultur. - Oslo : ABM-utvikling , 2006 - 264 s
På nett: http://www.abm-utvikling.no/publisert/ABM-skrift/2006/del2_web.pdf

Florida, Richard: The rise of the creative class : and how it's transforming work, leisure, community and everyday life / Richard Florida. - New York : Basic Books , 2002 - XII, 404 s.

Fr@ ditt bibliotek – Folkebiblioteket Et sted å lære - på vei mot kunnskapssamfunnet på nett: http://home.hio.no/~tord/afo/kamp/synlig.htm

Jensen, Rolf: The dream society : hvordan det kommende skift fra facts til følelser vil påvirke erhverslivet og vor hverdag. - Viby : Jyllands-Postens erhvervsbogklub , 1999 - 201 s.

Jochumsen, Henrik: Gør biblioteket en forskel? / af Henrik Jochumsen & Casper Hvenegaard Rasmussen. - København : Danmarks Biblioteksforening : Center for kulturpolitiske studier, Danmarks Biblioteksskole : Biblioteksstyrelsen , 2000 - 167 s

Aabø, S. (2006) Skal det være noe mer før vi stenger?: om nedleggingen av norske folkebibliotek. Prosa, 1, s. 6–12
på nett: http://www.prosa.no/artikkel.asp?ID=23.