Folkebibliotekpolitikk
- mellom statlig lovgiving og kommunalt selvstyre
  
Med over 2,7 millioner besøkende er folkebibliotekene det mest brukte kulturtilbudet i Rogaland. I 2003 passerte bibliotekene i fylket for første gang 7 utlån pr. innbygger. Dette viser tallene som er samlet inn i bibliotekstatistikken for 2003. I nær framtid skal kulturdepartementet legge fram mandatet for den nye bibliotekutredningen. Uansett hva utredningen kommer til av ny statlig politikk er det et faktum at det er kommunene som bestemmer nivået på folkebibliotekvirksomheten.

Av Svein Arne Tinnesand, fylkesbiblioteksjef i Rogaland

Når Kulturdepartementet i 2003 forsøkte å endre biblioteklovens bestemmelse om bibliotek i alle kommuner ble det møtt av en massiv protest ikke bare fra bibliotekenes egne organisasjoner men også fra en lang rekke kommuner og fylkeskommuner. Bakgrunnen for protestene var forståelsen av at bibliotekene er nødvendige institusjoner i kommunene. Så nødvendige at politikere på alle nivåer mener at det er riktig å opprettholde lovbestemmelsen.
 
Den kommunale bibliotekpolitikken
 
Det kunne være grunn til å tro at lokalpolitikerne ville svekke lovverket for deretter å kunne bruke sparekniven på bibliotekene. Det skjedde ikke, og selv om også bibliotekene har sine runder under høvelen i trange tider er det ikke det som er hovedtendensen i den kommunale bibliotekpolitikken.
 
Folkebibliotekene er viktige aktører i gjennomføringen av nasjonale politiske program som "Den kulturelle skolesekken", "Gi rom for lesing" og EVU-reformen. Kommunene trenger bibliotekene for å gjennomføre statlig initierte politikk, men når det virkelig satses på bibliotekene er det når biblioteket  inngår som et virkemiddel i å oppfylle kommunenes egne mål. Noe av bakgrunnen for folkebibliotekenes suksess i Rogaland skyldes bl.a. kommunene i fylket har valgt ulike modeller for sine bibliotek. Ulike kompaniskap mellom undervisning, kultur eller informasjonsvirksomhet gjør at bibliotekene på tross av likheter og gjenskjennlighet over kommunegrensene også framstår som lokale institusjoner knyttet opp mot kommunens egne målsettinger. Noe som bl.a. kan illustreres ved at det i Rogaland har blitt bygget åtte nye hovedbibliotek etter at den statlige støtteordningen til bibliotekbygg ble lagt ned.
 
Ny bibliotekstruktur
 
Et av kravene som sikkert kommer til å bli tatt opp i forbindelse med den nye bibliotekutredningen vil være en statlig styrt "museumsreform" på bibliotekområdet. Ut fra forståelsen av at det i dag finnes for store forskjeller mellom små og store bibliotek vil det komme fram et ønske om å skape såkalt bærekraftige bibliotekenheter.
 
Hva som er bærekraftige bibliotekenheter finnes det ikke noen god definisjon på. Utviklingen i kommunene i de siste årene viser at små bibliotekenheter legges ned til fordel for større . Det som samtidig er interessant med denne utviklingen er at det ikke har svekket folkebibliotekene i kommunene. Noe som kan illustreres med følgende tabell:  

Årstall Bibliotekavdelinger Personale Åpningstimer Utlån
1993 72 137 1272 238 000
2003 55 149 2412 700 000
Endring - 17 + 12 + 114 + 462 000
Bibliotekutvikling i Rogaland over 10 år.

Fordi det er kommunene som selv har hatt ansvaret for strukturendringene i bibliotekene har altså ressursene blitt værende i vesenet. Kommunene har altså selv klart å få til en strukturendring, selvfølgelig for å spare penger, men ikke ut fra noe ønske om å tappe bibliotekene.
 
Kommunalt selvstyre kontra statlig bibliotekpolitikk
 
Med disse tallene fra Rogaland som bakteppe kan det være verdt å se på hvilke statlige signaler folkebiblioteksektoren har fått de siste årene. Fjerningen av statlige støtteordninger til nye bibliotekbygg er allerede nevnt, i samme runde forsvant også støtten til bokbussene. Det samme er forslaget om svekking av biblioteklovgivningen. I Kulturmeldingen som ble lagt fram i fjor sies det også at fra staten sin side er satsingen på nasjonalbiblioteket så viktig at andre bibliotekoppgaver får vente.
 
Med disse signalene fra statlig nivå er det viktig å holde fast ved kommunenes rolle for folkebibliotekene. Blant lokalpolitikerne finnes nå en stor velvilje i forhold til folkebibliotekene. Det er denne velviljen som må utvikles til en økt forståelse for bibliotekenes muligheter og oppgaver, det gjøres neppe ved å svekke lokalpolitikkens innflytelse over folkebibliotekene.
 
For nasjonale organisasjoner og profesjoner vil det være enklest å stille krav til at staten "må ordne opp". I forhold til folkebiblioteksektoren kan det tvert imot være direkte skadelig å kreve statlige særtiltak. Statlig styring med kommunale midler styrker ikke den politiske forståelsen i kommunene.
 
Økonomi og demokrati
 
For kommune-Norge er det største problemet på biblioteksområdet kommunenes generelle økonomi, ikke først og fremst en manglende forståelse av hvilken plass kultur og kunnskap har i utviklingen av samfunnet. I stor grad betyr det at arbeidet for å styrke folkebibliotekene må gå hånd i hånd med å styrke kommunenes økonomiske handlefrihet. Gjennom en slik handlefrihet kan kommunene forme folkebibliotek som skaper lokal identitet og som bidrar til å oppnå kommunenes egne mål om å skape gode lokalsamfunn for sine innbyggere.
 
Da må vi godta at kommunene innenfor de rammene som ligger i form av biblioteklovgivning og eventuelle felles standarder velger forskjellige løsninger. Diskusjonen om lokale løsninger vil igjen kunne bringe bibliotekene høyre på den politiske dagsorden i kommune-Norge.
 
Litteratur:
Rogaland fylkesbibliotek (2004). Bibliotek i Rogaland - statistikk 2003 – Stavanger. Rogaland fylkeskommune http://www.rogaland.fylkesbibl.no/statistikk/2003/stat03.html
 
Haraldsen, Hilde Grefsrud (2002). Folkevalgte om folkebibliotek. - Oslo : Høgskolen i Oslo.
 
Selle, Per. Sterkere statsmakt og svekket lokaldemokrati i Nytt Norsk Tidsskrift 1/2004.