Av Svein Arne Tinnesand Prosjektleder for Informasjonstjenesten for voksenopplæring i Sandnes bibliotek
Folkebibliotekene er på jakt etter å finne sin plass i kompetansesamfunnet. Nye teknologiske muligheter til informasjonsoverføring og kommunikasjon endrer ikke bare innholdet i bibliotekene men også måten biblioteket brukes på. For bibliotekene vil hovedutfordringen nå være å plassere seg slik at deres naturlige rolle i kompetansesamfunnet blir synlig.
Biblioteknettverket i seg selv er et solid nett av samarbeidende institusjoner. Nettverkets funksjon er å sikre fri flyt av informasjon, litteratur og kunnskap ut til alle som bor i landet. Selv om nettverket er solid er det også sårbart. Innføring av betalingsordninger på fjernlån, dyre lisenser på nettbaserte informasjonsdatabaser eller strid om opphavsrettigheter kan i verste fall true biblioteknettverkets eksistens. Når universiteter og vitenskapelige høgskoler vil innføre betaling på fjernlånstjenester, eller informasjonsleverandørene priser sine tjenester så høyt at det er umulig for bibliotekene å benytte dem, begrenser dette befolkningens muligheter til å benytte folkebiblioteket i læringssituasjonen.
På tross av disse truslene er det likevel folkebibliotekenes muligheter til fornyelse og revitalisering som det mest framtredende trekket ved dagens utvikling. Gjennom fokus på brukerne har bibliotekene vært i stand til å fornye innhold i tråd med nye behov. Bibliotekene har også vært ledene i bruk av IKT i offentlig sektor. Bibliotekene har høy kompetanse på å utnytte de muligheter som finnes i de elektroniske nettverkene. I forbindelse med etter- og videreutdanning vil bibliotekene kunne ha mange roller i forhold til publikum.
Informasjon, folkebibliotekene har alltid informert om kurs/utdanninger o.s.v. Tradisjonelt har dette skjedd ved at bibliotekene har hatt ulikt brosjyremateriell fra kursleverandører og utdanningsinstitusjoner. Dette har gjerne vært i form av et mer eller mindre oppdatert brosjyrestativ. Nå finnes mye av denne informasjonen på internett og i flere fylker deltar bibliotekene i samarbeid om videreutvikling av informasjonsnettsteder.
Litteraturforsyning, svært mange utdanningssøkende bruker bibliotekenes boksamlinger som et ledd i utdanningen sin. 67% av fjernstudentene som brukte bibliotek i 1998 lånte lære- eller fagbøker på folkebiblioteket i følge SSBs bibliotekbrukundersøkelse. Dette gir folkebibliotekene spesielle utfordringer i forhold til disse lånerne. Innkjøp av faglitteratur i bokform eller i form av elektroniske dokumenter og bruk av fjernlån må rettes inn på å tilfredsstille brukere som er i en utdanningsituasjon.
Læringsarena, ved å tilby lesesalsplasser, studierom og fagboksamlinger er bibliotekene tilrettelagt for egen læring. IKT-verktøy, tilrettelegging for fjernundervisning og tilpassede åpningstider vil gjøre at bibliotekene befester sin posisjon som læringsarena. Flere bibliotek har allerede inngått avtale med Teknologisk institutt om at folkebiblioteket brukes som eksamenssted for sikkerhetsrådgivere farlig gods. Flere typer fjernstudenter kan i framtiden bruke folkebiblioteket på denne måten.
Bibliotekaren som pedagog, bibliotekarene driver med veiledning og formidling og anbefaling av gode bøker både til voksne og til barn. Bibliotekansatte har også drevet opplæring i bruk av internett for seniorer i forbindelse med seniorsurfdagen. I tiden framover må nok bibliotekaren i ennå sterkere grad være i satnd til å formidle, veilede og tilrettelegge for voksne i en utdanningssituasjon. For å få til dette har Hordaland fylkesbibliotek har jobbet fram prosjektet "Pedagogisk veiledning i verksteder for selvstudium". I forlengelsen av dette prosjektet arbeides for at det skal opprette et permanent tilbud om studier i voksenpedagogikk for bibliotekarer.
I dag er bibliotek over hele landet i ferd med å ta innover seg sin nye rolle i forhold til livslang læring. Noen plasser er bibliotekene kommet et stykke på vei, andre steder står de fortsatt i startgropen. Folkebibliotekene vil fortsatt måtte arbeide for overbevise omverdenen om at de har en rolle å spille i kompetansereformen. I den forbindelse er det viktig at bibliotekene samarbeider med andre lokale aktører som næringsliv, utdanningsinstitusjoner og
studieorganisasjoner.
”Folkebibliotekene skal ha som oppgave og fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet…”. Slik lyder første linje i bibliotekloven. Kompetansereformen med sin vektlegging på livslang læring og fleksibel læringssituasjon gjør at folkebibliotekene vil være den viktigste lokale aktøren for mange utdanningssøkende. Bibliotekene trenger ikke lenger begrense seg til å være et supplement til litteraturforsyningen for elever ved faste utdanningsinstitusjoner. Folkebiblioteket kan utvikles å bli selve læringsarenaen for bibliotekene vil dette bety at opplysning og utdanning vil bli bærende elementer i lokal bibliotekvirksomhet. Å knytte folkebibliotekene til kompetansereformen vil ikke bare være et tjenlig redskap for at reformen skal kunne gjennomføres. Bibliotekene er åpne institusjoner, der den enkelte borger i tillegg til å kunne få tilgang til verktøy for gjennomføring av et formelt utdanningsløp også knyttes opp mot den kulturelle og demokratiske dimensjonen som bibliotekene representerer. I en tid hvor de folkelige organisasjonene svekkes, vil folkebiblioteket kunne være forankringspunktet som knytter den moderne kompetansereformen opp mot den demokratiske folkeopplysningstradisjonen.