Fylkesbibliotekets plass i fjernlånet

Fylkesbiblioteksjefkollegiet har i forbindelse med den kommende Stortingsmeldingen skrevet brev der de kommenterer mulige endringer i fjernlånet i framtiden. Fylkesbiblioteksjefene er svært opptatt hvilken rolle depotbiblioteket i Mo i Rana ikke kan ha når det gjelder fjernlånet. Det kan forsåvidt være intresant. Det som kan være ennå mer intresant og diskutere framover er hvilken rolle fylkesbiblioteket skal ha i fjernlånet. 

av Svein Arne Tinnesand, avdelingsleder ved Rogaland fylkesbibliotek

Fra sentralbibliotek til fylkesbibliotek

Forløperen til dagens fylkesbibliotek var sentralbibliotekene. Det betydde at de største kommunebibliotekene fikk en forpliktelse for litteraturforsyningen i hele fylket. Sentralbibliotekets hovedoppgave var knyttet til fysisk forsendelse av bøker fra sin egen (store) samling til bibliotek, til personlige lånere, utplassering av bokkasser o.s.v. 

Når bibliotekloven i 1971 konstruerte nyskapningen fylkesbibliotek var fortsatt mye av kjernevirksomheten utlån av bøker. Fylkesbibliotekene ble storkunder hos postvesenet og enkeltbøker, klassesett og bokkasser fraktes land og strand rundt. Det nye med fylkesbibliotekmodellen var likevel at den vektla elementer som konsulenttjenester, veiledning og kursvirksomhet. Når vi ser på siste års utvikling innen folkebibliotekenes fjernlån og fylkesbibliotekts plass i fjernlånet kan det hende at fylkesbibliotekets tid som postbudets beste venn er forbi.

Utviklingstrekk i fylkesbibliotekenes fjernlån

Utviklingen i fylkesbibliotekenes fjernlån de siste 20 årene har vært at antallet bøker som fylkesbiblioteket låner ut har vært stadig stigende. Spesielt ved overgangen fra 80 til 90 tallet var stigningen stor. Trekk ved utviklingen på Rogaland fylkesbibliotek de par siste årene tyder likevel på at dette endrer seg og at fylkesbibliotekets rolle i fjernlånet blir stadig mindre. Følgende tall illustrerer utviklingen: 

Første kolonne viser hvor mange dokumenter folkebibliotekene i Rogaland låner inn fra andre bibliotek. Andre kolonne viser hvor mange dokumenter Rogaland fylkesbibliotek låner ut til andre bibliotek. Siste kolonne viser forholdet mellom disse tallene. 

Tallene i denne oppstillingen må leses med alle mulige forbehold. Det kan jo godt hende at Rogaland er utypisk. Det er likevel grunn til å tro at de ikke er det. Velger vi å godta tallene som utrykk for en tendens er det to ting som ummiddelbart kan leses ut av dem. Ikke nok med at fylkesbibliotekets fjernlån (utlån) er synkende. Sammmenligner vi fylkesbibliotekets fjernlån med folkebibliotekenes innlån ser vi også at fylkesbibliotekets betydning for folkebibliotekene i egen region sitt fjernlån er synkende. Pr. utgangen av August 1999 ser det ut til at denne tendensen holder seg videre med et fall i utlån fra fylkesbiblioteket på ca. 25%.

Hvorfor denne endringen i fjernlånet ?

Hva skyldes endringen? For å si det enkelt, i 1995 hadde 4 bibliotek i Rogaland adgang til internett, i 1998 hadde 23. I 1999 har alle 26 folkebibliotek i fylket en slik tilgang. I tilegg har alle bibliotek fått seg nytt biblioteksystem slik at alle via nettet kan se på hva nabobiblioteket har inne til enhver tid. Dette fører til at både bøker og lånere beveger seg over kommunegrenser uten at fylkesbiblioteket innvolveres i prosessen. At denne utviklingen vil fortsette og internettet vil utvikles videre fra å være et søkeredskap til også bli selve redskapet for overføringen av informasjonen er hevet over enhver tvil.

Ikke fjernlån hva da? 

Jeg tror at denne utviklingen vil fortsette og at fylkesbibliotekene må finne seg i at fjernlånet blir en mer og mer marginal del av virksomheten. Det er en bra ting at dette blir vurdert i stortingsmeldingen. Skal fylkesbibliotekene begrunne sin egen eksistensberettigelse tror jeg vi må finne et annet fundament for virksomheten vår enn fjernlånet. Det blir likevel en diskusjon muligens som ligger utenfor dette tidskriftets rammer