Den første gang jeg surfet på internett var sommeren 1995. Den gang fantes det en PC i hele Stavanger kulturhus som var koblet til nettet ved hjelp av modem. Å laste ned en tegnesirestripe med "Bloom County" tok så pass lang tid at det var mulig å gå ut å ta seg en røykepause mens jeg ventet på at dataene skulle bli overført. Det som slår meg er hvor fort dette mediet har utviklet seg og hvor fort det har fått fotfeste i bibliotekene. Når vi for noen få år siden diskuterte bruk av internett i folkebibliotekene, så svært mange for oss en langvarig prosess av samme type som den prosessen som gikk i over ti år før flertallet av bibliotekene hadde digitalisert katalogen sin. Innføringen av internett på folkebibliotekene har tatt under halvparten av den tiden.
Av Svein Arne Tinnesand, Rogaland fylkesbibliotek
Det tristeste en nettsurfer kan støte på er lenker som tilsynelatende virker ok, men egentlig er døde. Jeg skal derfor i anstendighetens navn la være å oppgi adressen til mine kulturkolleger i NOKU-Rogaland sin hjemmeside. Det som derimot er gøy med nettsurfing er ofte denne Askeladden på tur i cyberspacefølelsen "jeg fant, jeg fant". Som redaksjonsmedlem i "BibliotekknettNorge"
(http://bibliotek.kulturnett.no/) brukte jeg i fjor svært mye tid på nettet med å finne fram til ulike lenker, mye kan sies om biblioteknettet og det bør det også men det er ikke tvil om at det inneholder meter på meter med nyttig informasjon. Selv arbeidet jeg ganske mye med å finne fram til bibliotekfaglige lenker. Under dette arbeidet kom jeg også over mine nye "venner" de anarkistiske bibliotekarene
(http://burn.ucsd.edu/~mai/librarians.html). Legg merke til at det er kommet en norsk forfatter med på lista over anarkistenes favorittbøker. Viktigere enn favorittbøker og favorittporno er likevel testen av sensurprogrammer på nettet.
Muligheten til å spre informasjon på en billig måte er betydelig utviklet ved bruk av internett. Første gang jeg kom over det svenske tidskriftet ETC prøvde redaktøren å spre bladet i masseomfang ved å legge det ut til en pris av 5kroner i alle konsum-dagligvarebutikkene i Sverige. I våre dager har alle muligheten til å lese ukeutgaven av bladet på
(http://www.etc.se) i tilegg til bra artikler prøver også ETC ut mediets muligheter. Her er det mulig å høre uutgitte sanger av Mikael Wiehe eller genere dine egne tabloidavisløpesedler.
I all beskjedenhet har jeg selv også forsøkt meg som medredaktør for et nettidskrift
(http://www.sv.no/fylker/rogaland/oppsving/). Har noen lyst til å vite hva stortingsrepresentant Hallgeir Langeland drev på med før media utropte han til Kristin Halvorsens hovedfiende, eller hvis noen har sterk trang til å finne ut hva undertegnede mener om politikk på internett eller Kjartans Fløgstads essaysamling "Antipoder" finnes det altså her. Når det gjelder SVs hjemmesider må jeg samtidig få utrykke min beundring ovenfor lenkesamlingen "Det røde surfebrett". Samlingen blir redigert av Ivar Johansen som også tidligere er berømt for sin gode evne til å sette sammen informasjon til ny kunnskap.
I Stavanger finnes et sted jeg ofte oppsøker, men heller i det "virkelige" liv enn i cyberspace. Det er stampuben. Cementen er en pub som er innredet med bokhyller og bøker som dekor og med utsikt over Stavanger havn. Lyrikeren Anne Karin Torheim har skrevet hyllestdikt til plassen og flere av byens unge og lovende forfattere bruker stedet som stamsted. For et par år siden fantes det egen internettmaskin plassert i publokalet men kombinasjonen av masse folk, masse drikke og elektronisk utstyr var nok ikke den beste. Det finnes også et virtuelt Cementen på
(http://home.sol.no/~sorstad/cementen.htm). Akkurat nå foregår et en langsom og til tider meningsløs pubsamtale på siden. Et klikk på webredaktørens 1ste mai plakat vil likevel føre deg ut i virkeligheten igjen og til det virkelig meningsløse.
Siden Øystein som er nettredaktør for våre egne, etter mitt syn svært elegante, hjemmesider
(http://www.rogaland-f.kommune.no/bibliotek.html) ble pappa i går (4.5.99) vil jeg i denne artikkelen gratulere ham med en bukett markblomster fra dagens funn på nettet
(http://linnaeus.nrm.se/flora/index/welcome.html). En virtuell flora kan være vanskelig å ha med seg i lomma når du går tur, men pen er den iallefall.