Bibliotekene har alltid stilt bøker og annet egnet materiale til disposisjon for sine lånere. Betingelsen har vært at de kommer til bibliotekene. Nå kan også lånerne komme på biblioteket å bruke internett. I forlengelsen av dette har det etterhvert utviklet seg et behov for å gjøre informasjonen som befinner seg på internett tilgjengelig for publikum, samtidig som biblioteklovens krav om kvalitet, allsidighet og aktualitet opprettholdes. Klarer bibliotekene dette vil de også kunne gi et tilbud til brukere som aldri setter sine bein i biblioteket.
Av Svein Arne Tinnesand
Bibliotekene har bare i liten grad kunne hjelpe brukerne utenfor sine egne vegger med å finne fram til informasjon. Surfer en rundt på de norske folkebibliotekenes hjemmesider oppdager man raskt at her er det veldig tilfeldig hvilke emner det finnes gode oversikter over. Selv på nettstedet som skal være selve flaggskipet for norske bibliotek ”Biblioteknett Norge” virker emnesiden tilfeldig sammensatt. Er det virkelig slik at bibliotekene er veivisere i informasjonsflommen som det ofte hevdes, eller er det slik at folkebibliotekene faktisk ikke klarer å oppfylle bibliotekslovens krav når det gjelder informasjon fra
internett?
Antallet ulike søkemaskiner, metasøkemaskiner og emneindekser på internett øker hele tiden. Det viser seg likevel at slike søkeverktøy ikke klarer å dekke mer enn opp til 25% av informasjonen som finnes på nettet. I tillegg vil svært mange av treffene også være ”støy” og lite relevant informasjon. Som en motvekt til denne type søking, har det etterhvert kommet andre innfallsvinkler til søking etter nettsider. En av dem er såkalte emneportaler, eller faglige innganger. Emneportalene prøver ikke å dekke alt, men heller å gi brukeren en oversikt over et begrenset antall sider og lette letingen på denne måten. Relevansen på treffene vil derfor være bedre enn i de store generelle søkeverktøyene. En emneportal gjør også de innsamlede sidene søkbare i motsetning til de ”flate” lenkelistene som i dag befinner seg på de fleste bibliotekers hjemmesider.
De fleste emneportalene som er i funksjon retter seg mot bestemte målgrupper innenfor bestemte fagområder. Folkebibliotekenes tilbud retter seg mot ”hele befolkningen”. En emneportal fra norske folkebibliotek bør derfor gjenspeile mangfoldet i bruken av bibliotekene. Det er nærmest utenkelig at et enkelt bibliotek kan klare å lage en slik emneportal. Det er heller ikke nødvendig, fordelen med nettressurser er at de er enklere å dele med andre enn den lokale
boksamlingen.
En generell emneportal må nødvendigvis være relativt omfattende. Den danske ”Folkebibliotekernes nettguide” inneholder for tiden 1900 referanser. Lenkekatalogen ved Mølndals stadsbibliotek har over 12 000 pekere til internettlenker. Kriteriene for utvelgelse bør nok i alle tilfelle tillegges større vekt enn antallet.
En felles emneportal krever konsensus om hvilke typer nettdokumenter som skal registreres. Det må etableres utvelgelseskriterier som skal brukes ved vurdering av det enkelte nettsted. Eksempler på utvelgelseskriterier kan være opprinnelse (f.eks. om stoff på private hjemmesider skal kunne tas med), krav til oppdatering, nettstedets omfang, språk, nivå og kvalitet på innhold m.m. Både i den danske Folkebibliotekernes netguide og på Høgskolen i Oslos interne emneportal ”Yggdrasil” er kriteriene for utvelgelse lagt ut på nettstedet slik at de som bruker nettstedet kan gjøre seg kjent med hvilke typer nettsteder de kan regne med å finne. Enhver som har brukt internett en stund har opplevd at henvisninger til nettdokumenter ikke lenger virker. Dette kan komme av at dokumentet det henvises til er fjernet eller har endret adresse. Det vil være avgjørende for kvaliteten på en nasjonal emneportal er at nettadressene som er registrert i databasen til enhver tid er oppdaterte.
Uavhengig av hvilket katalogiseringsformat som velges, bør systemet støtte import og eksport av data i MARC- og Dublin Core-formatet. Dette vil gjøre det mulig for bibliotek som ønsker det, å importere data fra emneportalen inn i sin lokale bibliotekkatalog. Tilsvarende kan det oppstå behov å importere data fra andre nettkataloger inn i den nasjonale nettkatalogen
For bibliotekene vil en viktig del av nettkatalogen vil være emnesystemet. For å kvalitetssikre emneordsettingen av nettdokumentene bør det ligge et emneordsystem i bunn. Her kan eksisterende emnesystemer som emneregisteret i Dewey eller Biblioteksenralens emnekatalog brukes. I tillegg må nettkatalogen ha et emnehierarki som brukeren kan navigere i for å finne et spesielt emne. Emnehierarkiet kan etableres med utgangspunkt i strukturen i Dewey eller det kan anskaffes fra andre kilder, for eksempel Folkebibliotekernes netguide i Danmark.
Det springende punktet i arbeidet med organisering og bygging av en generell emneportal er likevel ikke de tekniske løsningene. Det viktigste nå vil være å sikre at en emneportal blir finansiert, implementert og vedlikeholdt.
Arbeidet med emneportal kan organiseres på mange måter. Det er likevel både ønskelig og nødvendig at portalen får et offisielt mandat. Det er derfor naturlig at Statens bibliotektilsyn utformer et slikt mandat. Mandatet skal være med på å sikre at emneportalen blir det bibliotekene trenger. Mandatet må si noe om portalens policy, redaksjonelle kriterier og organisering.
Et av de store spørsmålene vi være hvordan arbeidet med emneportalen kan og bør organiseres. Her finnes det flere modeller som strekker seg i spennet fra en sentral institusjon som påtar seg hele jobben til desentrale løsninger der ”alle” deltar.
I Danmark har man valgt en løsning der et flere bibliotek har fordelt arbeidet seg imellom. Denne modellen gir den fordelen at mange bibliotek involveres i den redaksjonelle prosessen og det skapes muligheter for spredning både av kompetanse men også av eiendomsfølelsen til prosjektet. Det vil også forhåpentligvis gi den nødvendige bredden til emneportalen. I Norge kunne dette organiseres ved å gi oppdraget til landets fylkesbibliotek med utgangspunkt i emnefordelingsplanen. En annen mulighet er å tilby bibliotekene å velge emneområder ut fra hva det enkelte bibliotek selv syntes at var deres sterke sider.
Folkebibliotekernes Netguide i Danmark mottar årlig 600 000 d.kr. i statsstøtte. Det er svært vanskelig å kunne forutse hvor mye en norsk emneportal vil kunne koste. Uansett organisering vil det være kostnader knyttet til utviklingen av en slik emneportal. Kostnadene vil være knyttet til utvikling av redskapene. Redaksjonsansvar for portalen og til redaksjonelt arbeid ved innsamling av nettsteder og katalogisering av disse.
Både innenfor biblioteksektoren og skoleverket er det de siste årene brukt en del statlige midler på IT. Gjennom prosjektet Biblioteknett Norge og gjennom direkte overføringer til fylkeskommuner og kommuner har SB de siste årene satset på IT-utvikling i bibliotekene. En målrettet satsing på å få opp en allmenn felles emneportal bør være i hele sektorens interesse. En slik emneportal vil også være av interesse for skoleverket både på grunnskolenivå men ikke minst på videregående skoles nivå. Selv en rekke fagbibliotek vil ha interesse av en emneportal som favner breier enn de enkelte fagportaler som i dag er i drift eller under planlegging.
Debatten om organisering, finansiering og tekniske muligheter bør underordnes spørsmålet om denne tjenesten fra norske folkebibliotek vil være et godt tilbud til publikum. I dag vil en skoleelev som søker på ”Beatles” få over 4500 treff bare i norske Kvasir. Det sier seg selv at både for den enkelte bibliotekar som skal veilede vedkommende og for skoleeleven er det en uoverkommelig oppgave å håndtere en slik informasjonsmengde på en enkel måte. En felles emneportal vil kunne eliminere dette problemet både for bibliotekaren og for publikum.Gjennom å tilby en emneportal med håndplukkede internettlenker fra bibliotekene som legger vekt på ”kvalitet, allsidighet og aktualitet” vil dette nettstedet få samme kvalitetsstempel som bibliotekene har i publikums øyne i dag.
Litteratur og nettsteder:
Borg, Christian Länkar är inte svårare att hålla ordning på än bökcer i DIK-forum 14 1999
Ericson, Anders Solid dansk nettdugnad i Bok og bibliotek 7/8 1999
Flood , Even Informasjon og desinformasjon på WWW i Synopsis 4 1999 Se: http://www.rbt.no/publikasjoner/Synopsis/1999/nr-4/syn4-07.htm - P162_36341
http://www.bibsys.no/BDB/emneportaler.html
http://www.fng.dk/
http://www.hillkomm.dk/bibliotek/adm/netkat.htm.
http://lankskafferiet.skolverket.se/
http://www.molndal.se/bibl/
http://roads.hioslo.no/ROADS/