Folkebibliotekene fra bokutlån til lokale utviklingssentre

Med over 2,7 millioner besøkende i fjor er folkebibliotekene det mest brukte kulturtilbudet i Rogaland. I 2003 passerte også bibliotekene i fylket for første gang 7 utlån pr. innbygger. Det er ikke tilfeldig at Rogaland topper landsstatistikken når det gjelder bibliotekbruk. Årelang satsing gir resultater.

Av Fylkesbiblioteksjef Svein Arne Tinnesand  

Bibliotekstatistikken for 2003 forteller om økt bruk av bibliotekene i klare tall. Samtidig forteller statistikken lite om bibliotekenes rolle(r) i lokalsamfunnene og kommunene. Lov om folkebibliotek slås det fast at alle kommuner skal ha et folkebibliotek. Når departementet i fjor forsøkte å endre denne delen av loven ble det møtt av en massiv protest fra en lang rekke kommuner og fylkeskommuner. Bakgrunnen for protestene var at bibliotekene er nødvendige institusjoner i kommunene, så nødvendige at politikere på alle nivå mente det var riktig å opprettholde lovbestemmelsen om bibliotek i alle kommuner.

Folkebibliotekets plass i kommunen

Folkebibliotek har større betydning for lokalsamfunnene enn å låne ut bøker. Bibliotekene er møteplasser, læringssentre og informasjonsentraler. Folkebibliotekene er viktige aktører i gjennomføringen av nasjonale politiske program som Den kulturelle skolesekken, Gi rom for lesing og EVU-reformen. Kommunene trenger bibliotekene for å gjennomføre statlig initierte politikk, men når det virkelig satses på bibliotekene er det når biblioteket inngår som et virkemiddel i å oppfylle kommunenes egne mål.

Noe av bakgrunnen for folkebibliotekenes suksess i Rogaland skyldes bl.a kommunene i Rogaland har valgt ulike modeller for sine bibliotek. Ulike kompaniskap mellom undervisning, kultur eller informasjonsvirksomhet gjør at bibliotekene på tross av likheter og gjennkjennlighet over kommunegrensene også framstår som lokale institusjoner knyttet opp mot kommunens egne målsettinger.

Den vanligste samarbeidsformen er folkebibliotek i kombinasjon med skolebibliotek i grunnskolen. Av 55 bibliotekavdelinger (hovedbibliotek og filialer) i fylket er 16 kombinasjonsbibliotek med grunnskoler. For små bibliotek vil en deling av ressursene med grunnskolen kunne være en utmerket måte å kunne slå sammen i utgangspunktet små ressurser til noe bedre. Folkebiblioteket som en del av kulturhus er også en vanlig kombinasjon, ikke minst sikrer dette at kulturhusene besøkes og brukes på de tidene av døgnet det ikke foregår arrangement på husene. I en del av kommuneene er også bibliotekene tungt inne på arrangementsiden. I noen kommuner er folkebiblioteket lagt sammen med kommunale informasjonsoppgaver. Det har bidratt til økt åpningstid både for kommunenes informasjonstjenester og for bibliotekene.

Det nyeste skuddet på stammen så langt er ABM-institusjonen på Rennesøy. ABM som er en forkortelse for arkiv, bibliotek og museer ble lansert i Stortingsmelding 22 –99/00 ”Kjelder til kunnskap og oppleving". På Rennesøy skal kommunen og Ryfylkemuseet samarbeide om bibliotek, fotoarkiv og bygdemuseum.

Biblioteket som fornyer

Åtte kommuner i Rogaland har åpnet nytt hovedbibliotek i løpet av de siste tre årene. I mange tilfeller har folkebiblioteket vært en nødvendig del av fornyelser og nybygg innenfor skole- eller kulturområdet i kommunene. Folkebibliotekene representerer også en spydspiss i det kommunale fornylsearbeidet på en rekke andre områder.

Lenge før brukerfokus var blitt et moteord i offentlig forvaltning var folkebibliotekenes virksomhet først og fremst rettet mot brukerne. Mens resten av kommuneadminstrasjonen hadde stengt og gått hjem har bibliotekene hatt åpent på kveldstid, på lørdager og i ferier. På den måten har de kommunale bibliotekene vært i forkant av en utvikling som også har kommet innenfor andre sektorer.

I 1984 ble det første databaserte utlånsystemet tatt i bruk på Stavanger bibliotek. Bibliotekene var noen av de første kommunale virksomhetene som tok i bruk det nye datavertøyet som var underutvikling. Ikke bare til å holde oversikt over egen bokstamme men også til å finne fram til bøker i andre bibliotek eller for å la publikum finne fram på egen hånd. Denne datakunnskapen som bibliotekene hadde opparbeidet ligger også til grunn for at folkebibliotekene nå går i front for bruk av og tilbud om internett for publikum. I Rogaland finnes det i hver eneste kommune offentlig tilgjengelige datamaskiner med tilgang til internett og kvalifisert personale til hjelp med betjening av dette.

Internett og tilgang på å låne bøker fra andre steder (i hele verden) har også gjort folkebibliotekene til en av viktigste møteplassene for det vi kaller det flerkulturelle samfunnet. På biblioteket vil folk kunne skaffe seg informasjon og kultur fra hjemmlandet, samtidig er biblioteket en av de få plassene hvor mennesker møtes uten at aktiviteten er styrt av andre, slik det er på handlesentre eller undervisningssteder.

Nye undervisningsformer knyttet opp mot prosjektarbeid, ansvar for egen læring og læring i et livslangt perspektiv vil også være avhengig av gode og nytenkene folkebibliotek.

Utfordringene for folkebibliotekene

På tross av sukséss med både utlån og besøk, finnes det skyer på himmelen. I løpet av de siste 3 årene har 14 bibliotekavdelinger blitt nedlagt. Noe av dette har vært en naturlig sentralisering og konsentrering av ressursene i kommunene. Det er likevel et faresignal når biblioteknes samlede åpningstid og årsverk går ned som det har gjort det siste året. Da er det ikke lenger en konsesentrasjon av ressurser men en svekking av tilbudet.

Kommunene er under omlegging spesielt har den såkalte tonivå modellen vært i skuddet de siste årene. For bibliotekene betyr denne modellen at de blir hengende i "lufta" som egne resultatenheter uten og sortere under et politikkområde. Dette kan bety at bibliotekenes betydning for den kommunale kultur-, skole- eller oppvekstpolitikken svekkes. Dette vil føre til at bibliotekenes oppgave i lokalsamfunnet uttydeliggjøres og avpolitiseres. 

Fylkeskommunens rolle for bibliotekutviklingen

Rogaland fylkesbibliotek har de siste årene gjennomgått en utvikling som har ført oss bort fra driftsoppgaver og inn på kompetanse- og utviklingsarbeid. Fortsatt har fylkesbiblioteket ansvar for at bibliotekene får lånt bøker på fjernlån og fortsatt ansvar for forfatterbesøk i videregående skoler. Disse oppgavene blir likevel utført av Stavanger bibliotek. På den måten kan bibliotekpraktiske oppgaver gjennomføres av et folkebibliotek der disse oppgavene inngår i andre faglige gjøremål. For fylkesbiblioteket har kurs og utviklingsarbeid stått i høysetet det sistre året. Som utviklingsaktør på bibliotekfeltet vil innsatsen som legges i "Strategisk kulturplan", "Den kulturelle skolesekken", "Plan for lesing" og ulike utviklingsprosjekt være viktigere for bibliotekutviklingen i fylket enn hvem som leverer bøkene i fjernlånet.

Folkebibliotekene i tall