Veiene
var smale og svingete, nesten Vest-Telemark
standard. De gikk bratt opp – og bratt ned –
ofte litt plutselig. Heldigvis var trafikken
liten, slik at bussen vår fikk plass. Utsikten
var upåklagelig og naturen stilte opp med klare,
varierte grønnfarger. Rett og slett en bot for
sjelen om vi hadde hatt noen uker på oss.’O!
I would send you this today –
The
peace of the hills, and sweet on the wind
The
scent of hay.’
(Poems
by Joan Ingilby, 1984)
Jorder
avgrenset av tradisjonelle hekker gikk over i et
landskap preget av spredte gårder og tørrsteingjerder
(drystone walls). The Yorkshire Dales National Park, som
forresten har femti-års jubileum inneværende år,
arrangerer kurs i kunsten å lage ”drystone walls”.
Kulturlandskapet
vi kjørte gjennom har blitt formet av sauehold.
Swaledale- sauen har et typisk sortmønstret ansikt og
horn. ”Tegningene” i ansiktet har mye å si
for prisen sauen kan bli solgt for…. Helt sorte
får ble det observert ekstremt få av, bare noen helt i
utkanten av området.
Swaledalerasen er hardfør og robust og ideelt tilpasset forholdene på høydedragene i området. Sauen hører sammen med ”The Dales” og er en så viktig del av livsgrunnlaget i området at hodeformen utgjør emblemet til Yorkshire Dales National Park.
De
minste gårdene klarer å overleve på noen få hundre
Swales. Sammenlagt blir det tidlig på sommeren
likevel så mye som en ½ million søyer og lam bare i
ovennevnte nasjonalpark.
Det må nevnes at vi også så kyr, men betraktelig færre enn sauer. Kyrne var også svarte og hvite. Ofte gikk de veldig tett i et konsentrert område som de nok raskt beitet ned.
Iblant
gled landskapet over i små landsbyer med hus bygd i grå,
lokal stein. Noen miles utenfor landsbyen/byen,
hvor vi satte til livs en tradisjonell publunsj, Hawes,
hette det lokale bryggeriet ”The Black Sheep”. All
den tid vi allerede hadde vært innom et bryggeri på
turen, ble ikke et besøk dit prioritert.
Hawes
ligger i Wensleydale, en dal kjent fra BBC’s TV serie
All Creatures Great and Small av James Herriot.
Det hører også med til historien at alle landets kaniner nok ikke ble sendt til Australia. Vi så på kort tid et stort antall av sorten som hadde hatt et heller ublidt møte med den moderne tid. Vår eminente sjåfør unngikk heldigvis å frarøve arten ytterligere eksemplar.
Ribblehead Viaduct. Den
lengste av viaductene på Settel - Carlisle linja
Det hører også med til historien at dagens første stopp (tissepause unntatt) var i Appleby. En liten landsby med sitt lokale slott, dog stengt. Vi fikk høre at hvert år, andre uke i juni, ble de 4000 innbyggerne gjestet av tusenvis av sigøynere. Det var snakk om en Romanifestival med tradisjon flere hundre år tilbake i tiden. Dessverre hadde vi ikke anledning til å vente på denne i år.