Dag 3 – 14. mai 

 

Hei til rektor og kollegaer.

Rapport fra 3. dag; torsdag 14. mai 04. Fra Anders & Geir.

I dag var vi i Haworth. En liten pittoresk landsby beliggende på en knaus et sted i vestlige Yorkshire. Stedet er mest kjent som landsbyen til Brontë-søstrene, selv om de alle er født i Bradford. Men vi skal ikke si noe om selve landsbyen eller om søstrene, selv om de nok var flotte kvinner, angivelig med sans for romantikk....
                                                          Emily Brontë -->


Vår oppgave her er som ellers på turen, å si noe om det som gir oss åndelig inspirasjon: kirker og øl. Og var vi da kommet til rett sted? 

La oss først si noe om far til Brontë-søstrene, Patrick Brontë, opprinnelig hadde han etternavnet Brunty og var fra fattige kår ved Drumballyroney, Irland. Dette prøvde han å skjule, bl.a. ved å skifte etternavn. Patrick var prest i Haworth i 48 år, til han gikk av i oktober 1859. Han døde mindre enn to år etter, 84 år gammel. Han overlevde alle døtrene med god margin. I sin levetid var han sosialt engasjert. Bl.a. arbeidet han i flere tiår for at landsbyen skulle få bedret drikkevannet. Den lokale drikkevannkilden ble forgiftet, da som nå, av tilsig fra kirkegården.


Patrick var prest i Haworth Parish Church, som også bærer navnet St Michael's and All Angels' Church. Kirken som vi besøkte er ikke den samme som Patrick preket i. Hans etterfølger rev kirken og bygde ny. Kun enkelte deler av dagens kirke er fra 1500-tallet, som deler av tårnet, resten er fra slutten av 1800-tallet. Anders vil her skyte inn at tårnet er i en stil som kalles angelsaksisk normannerstil - Geir melder pass, han har ikke vært lenge nok i formgivingsavdelingen.

Innvending var kirken helt vanlig kirke. Det eneste som kan bemerkes er at det strømmet inn mye lys fra bak alteret. Under ser dere det omtalte lyset, nei, det er ikke Anders som er lyset vi tenker på, han resiterte her Lukas kap. 14 på engelsk.

Etter vår lille bibelopplesing til minne om Patrick gikk vi til den  nærmeste pub'en, noe Patrick også skal ha gjort ofte. Det er kjent at han fikk klager på at han luktet øl og at han skrev et brev der han forsøkte å forklare (bortforklare?) handlingene sine. Om han da henviste til at vannet i landsbyen var udrikkelig, vet vi ikke, men etter å ha smakt på det lokale ølet, forstod vi Patrick godt - vi velger også ølet framfor vannet...

Vårt møte med Patrick ga oss mer føde for ånden enn det søstrene Brontë har gitt oss hittil.

 

 

 

Saltaire

Hege Sivertsen

Byen Saltaire ligger rett nord for Bradford. Den er en godt bevart viktoriansk industriby.

 

 Selve landsbyen ble bygd midt på 1800- tallet av Sir Titus Salt. Han ønsket at arbeiderne skulle ha bedre forhold å leve under enn de hadde i Bradford og Leeds, og bygde egne boliger, kirke og fabrikk ved elven Aire. Til gjengjeld krevde han at arbeiderne ikke drakk.

I 1980 ble fabrikken stengt og i 1987 ble den kjøpt opp av Jonathan Silver. Han forandret den gamle fabrikken til ”the 1853 Hockney art galleries”. I dag har fabrikken både galleri, spisested og butikker. Over 1500 personer er ansatt i den gamle fabrikken.  

David Hockney, en engelsk maler, ble født i 1937. Han kommer fra Bradford. Mange av bildene hans er utstilt i Saltaire og passer godt inn i de gamle fabrikklokalene med sine sterke orange farger. Han har også malt bilder av fabrikken og Saltaire som selvsagt også er utstilt i disse lokalene.

Vi hadde ikke all verdens tid i Saltaire, men de fleste fikk sett den gamle fabrikken og alt den inneholdt. Også fikk vi selvsagt mat og drikke. Før Sølvi geleidet oss videre gjennom smale gater i minibussen vår.