Dag 1 – 12. mai   

Hei kjære kollegaer.

Rapport fra 1. dag; onsdag 12. mai 04. Fra Anders & Geir.

Mange av dere har deltatt på ølkurs hos Geir, men det er ingenting mot hva vi fikk være med på i dag. Vi var på et mikrobryggeri drevet av 2 "pensjonister" - rettere er å si 2 godt voksne ølentusiaster.

Bryggeriet heter Wylam Brewery Ltd.

Det ligger godt gjemt i en landsby utenfor Newcastle. Etter at vi hadde kjørt  gjennom landsbyen 3,5 ganger og spurt etter veien to ganger, fant vi bryggeriet - det var verd letingen!
 
Bryggeriet ligger i et gammelt fjøs der lite er endret sidene feet stod her og spiste og ... - ja, nok om det - som sagt, så er lite endret utenom at det er satt inn noen gamle varmtvannsberedere som er koblet sammen ved hjelp av noen hageslanger og ledninger fra gårdens strømgjerder.


Vi fikk en orientering om brygginga, en omvisning og vi fikk prøvesmake sju ulike øltyper! En juletradisjon som gjør seg like godt hele året.

Til venstre ser dere én av de to som driver mikrobryggeriet, her ved én av gjæringstankene. Tilsvarende tanker brukes også til å lagre ølet. De brygger både under- og overgjærete øltyper, men mest overgjæret, tradisjonelt engelsk øl.

Anders tar en nærmere titt på meskekaret, der sukkerstoffene blir trukket ut av den maltete byggen. Dette skjer ved ca. 72 gr. 

Etter det blir humle tilsatt og vesken blir kokt. Her pleier de å tilsette noe ekstra aromatisk humle de siste ti minuttene av kokinga. En typisk teknikk ved hånverksbryggerier og øl som brygges på gamlemåten.



OK! Vi skal si noe om ølet vi fikk smake, men det er ikke tid til å si noe om alle sju sortene:
En vanlig engelsk Bitter, det vil egentlig si en bitter Ale. Dette var i tidligere tider, for 25 år siden og tidligere, den øltypen som var "vanlige" folks vanlige tørstedrikk på vanlige dager!

Vår smaksprøve var frisk og lett i smaken og var lett humlet, dvs. lett bitter. Wylam-bryggeriet bruker tradisjonelle engelske humletyper, som Golding og Challenger, sistnevnte ofte som aromahumle. Her var det helt klart Golding som var brukt.



Ølet som ble en favoritt: The Haugh, mikrobryggeriets Porter. Brygget på vanlig byggmalt + en stor porsjon av både kraftig ristet malt og malt som var krystallisert. Dette ga en smak, i følge Anders, med hint av kaffe og sjokolade og med et "mykt" anslag som en likør... Vi fikk prøve dette ølet i flere modningsgrader - alle skapte begeistring.
 

Som sagt så smakte vi på sju sorter øl, flere i ulike modningsgrader, dvs. at ølet ble tappet fra ulike deler av brygge- og lagringsprosessen. Alt dette ølet drakk vi kun for dere kjære kollegaer, og det ble etter hvert en anselige mengde øl, slik at de av dere som påstår at vi gjorde dette for egen gledes skyld, tar feil. Dette var beinhard jobbing! De vi reiste sammen med måtte kaste inn håndkledet en etter en, men vi stod løpet helt ut - for dere.

[Og gleden var stor når vi ikke brukte mer enn et kvarter på å finne minibussen vår som stod rett utenfor bryggeriet.]

 

Wylam Brewery Ltd.